Folk sier: «Du er så heldig som er så slank, Karoline».
Nei. Det er knallhardt arbeid. Jeg har nemlig til gode å sette tennene i noe jeg ikke liker.
Her er noen av favorittene: Rødt kjøtt, pizza, gourmet, hjemmelaget mat, kake, potetgull, is, smågodt, øl, rødt kjøtt, saus, vin, pai, whisky, sjokolade, gresk, indisk, sushi, rødt kjøtt, gjærbakst, alt som er «kremet», dessert, grøt, taco, Hai sin mat, spekemat.
Sa jeg rødt kjøtt? Som innlandsjente fra en produksjonsgård, vil jeg alltid rangere en god biff over en god torsk.
Mat er trivsel som står høyt på prioriteringslista, og jeg skeier ut en gang iblant. Ganske ofte faktisk. Derfor må jeg trene. Mye.
«Du er heldig som er så lett-trent, Karoline».
Dette er en vurdering du gjør ut fra at jeg ikke er tjukk. Ennå.
Slike antakelser gjør bare at jeg mister tiltro til ditt refleksjonsnivå, så ikke bus ut med slikt ubegrunnet vås. Du måtte fotfulgt meg 24/7 for å ha oversikt over hvor mange netter i løpet av en uke jeg bare tillater meg tre timer søvn for å rekke en treningsøkt før en 16 timers arbeidsdag.
Det er en evig kamp å fristille nok tid til søvn.
«Du er så heldig som er så tøff og sterk, Karoline».
Her har jeg mange motbevisende eksempler dessverre, velger et som ikke er alt for flaut på trykk:
Min kjære og jeg hadde utfordringer. I stedet for å gå for en rolig, behersket, voksen tilnærmingsmetode, klikket jeg, gjorde det slutt, og bestilte meg avreageringstur til Asia i tre måneder.
På veg til Gardermoen, omtrent mellom Stange og Tangen angret jeg, og sendte en lang tårevåt e-post der jeg tryglet ham om å ta meg tilbake. Så grein jeg hele veien til Asia, og en måneds tid mens jeg ventet på svar.
Så fikk jeg svar: «Nei takk». Ny måned med grining og forfatting av et titalls dårlige dikt. Det går mye bedre nå altså, full kontroll, har ikke grått siden ... hmm ... mandag tror jeg det var.
Dette er jenta med viljestyrke, egentlig selve definisjonen på tøff og sterk.
«Du er så heldig som kan reise til Asia i tre måneder, Karoline!» eller vent, jeg har en bedre: «Skulle ønske JEG bare kunne reise på ferie sånn som du» eller nei, dette er den beste: «Jeg skulle GJERNE ha vært ute på tur, men jeg har jo unger jeg da vet du, sååeeehhh..».
For det første: Se forrige avsnitt om Asia-tur (#utepålivet).
For det andre, hold kjeft, du kan gjøre akkurat hva du vil. Det handler om å prioritere.
Unga er et egoistisk valg, ta dem med eller skaff barnevakt, men husk å starte med å se deg i speilet og spør deg selv hva som er din definisjon av å ha det bra.
Kjenner du egentlig på lysten til å vandre gatelangs i Asia i 40 varmegrader, lese utviklingsteori i 12 timer om dagen, klø på 20 nye myggstikk hver kveld, mens rottene sloss i gata og ungene surver over diaré?
Jeg har en tendens til å se det jeg mangler, og ønske meg det.
La meg forklare: Søsteren min har solbrun, glatt fløyelshud, helt nydelig. Jeg er hårete, fregnete, blek, trassig og arrogant (de to siste egenskapene er ikke relevant for eksempelet).
For tiden befinner jeg meg i et land med en befolkning på 92 millioner der ingen menn jeg foreløpig har sett er høyere enn 159 cm.
Automatisk ønsker jeg meg en sterk viking, som kan løfte meg opp fra bakken når han gir meg en klem. Inntil det kommer i orden, nyter jeg utenlandsoppholdet mitt i den spenstige kroppen min, mens jeg spiser dessert på en flott restaurant.
Mens jeg sitter der, kommer et lykkelig par. De nikker «hei ja» når de setter seg ved bordet ved siden av mitt, mens de stryker på hverandre og smiler.
Jeg lener meg litt ut forbi fortauskanten og kaster opp av vemmelse. Og mens de holder hender, og jeg spytter magesyre, slår det meg at jeg nettopp ble kvitt de kaloriene jeg skulle jogge av meg i morgen tidlig.
Da skal jeg jammen meg heller sove nesten to timer ekstra!
Ukas budskap til lykkelige par: Hold kjeft.
